Bildegalleriet for hele turen finner du nederst på siden
Click here for english version
Sognefjorden fra Skjolden i Luster og til Rysjedalsvika ved Sognesjøen er 185 kilometer med padling. Fjorden er verdens lengste isfri og åpne fjord, og verdens tredje lengste. På nettet hadde vi lest om ulike folk som hadde padlet fjorden under varierende forhold. Vi padlet fjorden i juli 2015 og valgte i all hovedsak å følge nordsiden av fjorden hele veien ut. Den dominerende strømmen går ut på den siden.
Den følgende beskrivelsen må leses med utgangspunkt i at de fleste eksponerte områdene ble padlet i varierende grader av motvind.
Vi startet i Skjolden en mandag ettermiddag i juli klokken halv tre og var framme i Rysjedalsvika fredag klokken halv ellve. Værmeldingen for uken var preget av lavtrykk, variabelt skydekke og lite men varierende vind. Slik ble det i grove trekk også. Selv om vi hadde lange perioder med lite til moderat vind, opplevde vi tidvis svært skiftende vind, både i retning og styrke. Sammen med et komplisert strømmønster, rikelig med refleksjonsbølger og en fjord som til tider har 40 kilometer fri sikt over vann ble det fort krevende forhold når vinden kom. Stedvis er det også langt mellom mulige landingsmuligheter – noe som legger litt alvor og uhygge til turen. Siste strekket på litt over 40 kilometer padlet vi fra klokken halv to om natten for å unngå solgangsbrisen som var meldt for fredagen. Siden vind, bølger og mørke ikke oppmuntrer til fotografering fra kajakk – er bildene fra de stille periodene ….
Vi opplevde at vinden fulgte hovedfjorden i den innerste delen, var varierende med sidefjordene og dalførene i midtre deler og fulgte hovedfjorden i yttre deler. Vinden tar seg opp før alle nes, og slipper litt etterpå. Noen steder opplevde vi frisk bris i ryggen opp mot neset og umiddeltbar frist bris motvind etter neset. Klikk på kartet for full størrelse.
Her er en link til Kartverket sin tjeneste
Allerede en halvtime etter vi la ut fra Skjolden i damstille på mandagen fikk vi frisk bris til liten kuling rett i mot og heftig strømsjø. Vi slet oss til campingplassen i Luster og tok første pause der. Vinden la seg på ettermiddag og kveld. Tirsdag morgen slet vi oss i motvind forbi Solvorn. Utover dagen roet det seg og vi hadde lite vind ut resten av Lustrafjorden, før vi møtte motvinden i hovedfjorden ved Manheller. Onsdag var det rolig forhold stort sett helde dagen og vi fikk unna 52 kilometer. Torsdag var preget av padling i lett bris men, men etterhvert kom en motvind av kuling styrke rundt nesene og det hele stoppet av seg selv etter 30 kilometer. Da var det ikke mulig å padle framover. Vi dro kajakkene på land ved første mulighet og sov oss gjennom ettermiddagen og kvelden og dro avgårde igjen klokken halv to om natten. Med hodelykter og lanterner padlet vi gjennom noen mørke timer før vi fikk oppleve dagen bli til over fjorden. Vi kom fram til Rysjedalsvika klokken halv ellve samme dag etter padling i svak motvind og små bølger.
Selve fjorden har litt ulike landskapstyper på nordsiden i de ulike delene. Fra Skjolden og til Gaupne er det mye boligbebyggelse og noen gårdsbruk og tilhørende kulturlandskap. Videre mot Solvorn er det noen gårder men lengre strekk uten bebyggelse. Fra Solvorn og ned hele Lusterfjorden er det få spor av mennesker, og strandlinjen og vegetasjonen er preget av stein/jord/snøras. Når du runder neset før Manheller fergekai er du kommet ut i selve hovedfjorden. Her er et lenger strekk med svær få landingsmulighetet og berget går for det meste rett i fjorden. Når du har passert Amlabukti på vei vestover bedrer dette seg vesentlig og hele veien fram til neset før Fimreite finner du regelmessig mulige landingsplasser. Er dere mange sammen er det derimot noen få som peker seg ut – Holm (lengst øst) og Tingastad (lengre vest). Strandlinjen er også her relativt lite preget av aktivitet, men både Holm og Tingastad er gamle gårder. På Tingastad er det og en gammel mølle.
Før Fimreite krysset vi over utløpet av Sogdalsfjorden og over til Leikanger-siden. Her det mye bebyggelse og få muligheter for å lande en kajakk i “utmark”. Vi krysset fjorden igjen før Hella og tangerte så vidt Vangsnes før vi fortsatte rett vest over mot Balestrandsiden. Her er starter egentlig den delen av fjorden der strandlinjen er preget av svaberg i ymse varianter. Her er få “fjærer” å lande kajakk i og hytter og naust har alternative måter for å få båter opp og ned. Vi padlet videre nesten til Nessane, og fant en liten fjære med en glidene overgang til svaberget bak – der vi både fikk plass til kajakkar og et telt.
Videre vestover fra Nessane starter selve storfjorden preget av bratte sider, svaberg og bare unntaksvis gode landingsmuligheter. Følger du nordsiden her er det to markerte områder der fjorden knekker nordover, slik at du i praksis padler vest-vendt med fire mil fri fjord på venstre siden og fjellveggen på høyre siden. Dette er opp mot Lånefjorden og opp mot Høyangerfjorden.
Videre vestover passerer du Nordeide og Kyrkjebø. Her er det mye både fast- og fritidsbebyggelse, mange svaberg, men også muligheter for å lande en kajakk. Helt vest i dette området gjør fjorden en ny knekk nordover mot innløpet av fjorden mot Vadheim og det oppstår nok et eksponert område. Det var her vi møtte så kraftig vind at vi heller la oss på land og padlet videre om natten.
Videre vestover mot Lavik er det mer variert standlinje med noen flere fjærer, holmer og viker. Også her runder du et markert nes med en eksponert side mot vest. Vi hastet forbi det meste her, men det går noko an å telte flere steder på dette strekket. Det er mere bebyggelse dess lenger vest du kommer i dette området.
Etter Lavik er det er varierte strandlinje fram til du igjen runder og går nord-vestover mot Rysjedalsvika langs en eksponert sør-vestvend strandlinje. Her er det likevel noen flere landingsmuligheter enn de andre eksponerte områdene lenger inne.
Vi avsluttet turen i Rysjedalsvika, der det både er båtforbindelse både til Bergen/Nordfjord og Sogn.
Turen er “Sognefjorden på langs” og innbyr til tempo og effektivitet. Men tar du deg tid er det flere flotte sidefjorder og steder både på nord- og sørsiden av fjorden. Langs ruten vi padlet, kunne vi:
– ha besøkt Lustrabui steinovnsbakeri i Luster
– besøkt vakre Solvorn med Walaker trehotell
– krysset over til Urnes og stavkirken
– tittet innom Amlabuki
– kanskje padlet inn Fjærlandsfjorden til Fjærland med bokby og trehotell?
– besøkt Balestrand
– kanskje sett Vadheim fra sjøsiden?
Hadde vi våget oss over på sørsiden ligger det flere bygder og sidefjorder. Her er Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden, Arnafjorden, Finden og Finnabotn.
Mellom tang og topper / Home 